Handelslauget Hansaforbundet er et unikt fenomen i tysk og europeisk historie. Samarbeidet mellom kjøpmenn på tvers av landegrensene inkluderte til slutt nesten 200 kyst- og innlandsbyer. Hanseatene, det tyske kjøpmannsforbundet, opprettet utenlandskontor på Bryggen i 1360. I nesten 400 år dominert de bydelen.

Fra 1300-tallet til midten av 1500-tallet dominerte Hanseatene handel mellom nordøst- og nordvest-Europa, og dekket råmaterialer og matforsyning til vesten, og øst fikk vestlige produkter i bytte. Vesten fikk produkter som pels, voks, korn fisk, lin, hamp, tre og tømmerprodukter, tjære, potet. Til gjengjeld brakte hanseatene med seg industrielle, ferdige produkter som tøy, metallvarer, våpen og krydder.

© Scott Sporleder/Matador Network/fjordnorway.com

Det er noe usikkert når hansatiden i Bergen egentlig begynte, men det man vet med sikkerhet, er at den bergenske handelen med Tyskland allerede foregikk på 1100-tallet. I Tyskland tidfestes hansatiden vanligvis fra 1200- til 1500-tallet.

Bergen var i og for seg ingen hansaby, men et sete for et av de fire Hanseatiske kontorer, som ved siden av Bergen besto av Brügge, London og Novgorod. Imidlertid varte Hansatiden lenger i Bergen enn i resten av Europa. I Bergen besto handelen stort sett i bytting av korn mot saltfisk, men i Norge hadde man mer fisk enn det vi trengte selv. Da hansakontoret i Bergen ble lagt ned i 1754, overtok Det norske handelskontor, som ble etablert av norske, men etnisk tyske, kjøpmenn. Dette varte frem til 1899, da Det Norske Handelskontor ble oppløst. Femti år senere ble fiskehandelen flyttet til Bontelabo, da de gamle trehusene ble utdatert som viktigste fiskemarked i Bergen.

Bergens betydning som by er hevet over en hver tvil. For mens Bergen var merket av på middelalderens verdenskart, var ikke London det.